This website uses cookies to improve your browsing experience and the continued use of the webpage indicates your consent to ÅF’s use of these cookies. Find out more about how ÅF uses cookies and how you can manage them here: Read more

Menu
Munchmuseum1280x653.jpg
Referens

Nytt Munchmuseum

Av alle de unike byggeprosjektene i Bjørvika, kan det nye Munchmuseet meget vel være det mest krevende og spesielle. I 2015 kom imidlertid de kritiske grunnarbeidene godt i gang og prosjektet er fremdriftsmessig på plan. Snart vil Oslo få se enda et signalbygg reise seg i Bjørvika.

Bygger nytt land
Det nye Munchmuseet har en spesiell beliggenhet. Der bygget skal stå, er det ikke land i dag. Det gamle uttrykket fra eiendomsbransjen i USA, «buy land, they don’t make it anymore», stemmer ikke her i Bjørvika, forteller Prosjektsjef Jard Bringedal, som for lengst har fun­net seg til rette med å jobbe i et spesielt og tidvis krevende prosjekt med mye fokus fra media og det politiske miljøet i Oslo. -Både Deichmanske og Munch er krevende prosjekter. Det er generelt mye leven, og oppmerksomhet rundt ting som ikke har noe med bygging å gjøre. Betingelsene er annerledes enn ved mange andre prosjekter, men så fort man innfinner seg med det fokus­erer man bare på å få jobben gjort, sier Bringedal.

Beliggenheten til Munchmuseet er også svært sentral, med mye folk på Operataket og i Barcode, samt titusenvis av reisende som passerer hver dag. Vi er blottlagt, og vi har en veldig ryddig byggetomt som følge av det. Samtidig er tomten utfordrende, med lite plass og mange store maskiner i drift. Vi har vann på tre sider, men det er tross alt bedre enn om det sto bygninger der, siden lekterne våre gir muligheter til å jobbe fra sjøsiden. Lekterne er en del av riggarealet, og vi har dessuten fått riggareal på nordsiden av byggeplassen. Det arealet mister vi i 2017 når det skal oppføres boliger der, men da har vi fått på plass ny tilkomst over Akerselva som skal tåle anleggstrafikk.

Tidsplanen
Per mars 2016 er vi godt i gang med byggingen i form av grunnarbeider. Den største arbeidsmengden ligger fortsatt foran oss. I 2017 vil det være opptil 250 personer i sving her samtidig. Kontrahering av råbygget, fasadene og innvendige arbeider er igangsatt og tilbudsgrunnlagene er utlyst. Alle disse arbeidene er kritiske, men vi har en rel­ativt lang periode fra signering kontrakt på innvendige arbeider til arbeidene skal påbegynnes. Det gir oss en mulighet vi liker, nemlig å planlegge først og bygge etterpå. Det er to grunner til at vi starter kontrahering tidlig. For det første å få utnyttet planleggingsfasen sammen med entreprenør, for det andre så får vi stoppet prosjekteringsarbeidene. Vi blir ferdige, kort sagt, og unngår omkamper. Siden kommer en periode med igang­setting og prøvedrift, og den blir utrolig viktig i dette prosjektet. Munchmuseet er spesielt på mange måter, ikke minst med tanke på hva det skal inneholde.

Grunnarbeidene
I siste del av 2015 og nå i starten av 2016 er vi kommet godt i gang med grunnarbeidene. Spunten rundt mu­seets kjeller var ferdig satt til jul 2015. Nå er den tømt for vann og kjeller er planert. Pælene ved museet borres ned så forsiktig som mulig, for 4,5 meter fra den ytterste pælen, nede i grunnen, ligger Operatunnelen. Operatunnelen er en senketunell, direktefundamentert på fjordbunnen uten underliggende peler. Denne kan altså sette seg hvis havbunnen belastes og utsettes for rystelser. Med tunnelen så nærme blir pæleboringen ekstra utfordrende, og vi har tett dialog med Statens Vegvesen i denne fasen av prosjektet. Derfor bores alle pælene ned, og spunten til museets kjeller ble heller ikke slått, men vibrert ned. Det koster tid og penger, men er nødvendig i det utfordrende landskapet vi bygger i. Det er 310 pæler som skal ned, og de lengste, skråpælene, er rundt 65 meter lange. Bygget går derfor like langt under som det vil gå over havnivået når det står ferdig. Det er ingen så langt i Norgeshistorien som har vært i nærheten av denne typen grunnarbeider hva gjelder omfang, konsentrasjon og kritikalitet. Dette er sjeldne problemstill­inger, forteller Bringedal. Foreløpig har vi ikke registrert endring i poretrykk i grunnen, og vi har heller ikke sett antyd­ning til setninger av Operatunnelen som følge av arbeidene. Vi overvåker dette nøye, blant annet er to geoteknikere engasjert for å følge med på arbeidet og grunnforholdene.

Tre hovedutfordringer
Tomten er den første utfordringen. Midt i byen, med dårlig tilkomst, liten plass og en noe klein plassering i forhold til andre konstruksjoner nede i grunnen. Tomten er en risiko i seg selv.

Det andre kritiske punktet er sikkerhet­en. Kunsten til Munch er av kjennere verdivurdert til 60 milliarder kroner. Vi bygger et bygg som skal sikre en enorm nasjonal verdi. Videre er kunstsamlingen Munch testamenterte til Oslo kommune ved sin død svært omfattende. Munch kastet lite, så museet har store arealer fulle av skisser, tegninger, malerier og utstyr. Munchmuseet kan fylle egne vegger samtidig som det låner ut kunst til andre museer. Da får de låne internas­jonale kunstverk tilbake, slik vi så med utstillingen «Van Gogh + Munch». PST sine krav til sikkerhet ved Munchmuseet er høye, men kravene fra de store inter­nasjonale forsikringsselskapene er enda høyere. Derfor er sikkerheten ved det nye Munchmuseet svært viktig.

Den siste store utfordringen som her må nevnes er tilknyttet klimastyring. Vi snakker om store verdier laget av organ­isk materiale. Munchs kunstsamling vil i prinsippet råtne sakte og bli ødelagt der­som ikke klimaet i museet styres riktig.

For byggetomt, sikkerhet og klima settes det milepæler i norsk byggehistorie ved det nye Munchmuseet. Kunsten skal inn i et evighetsperspektiv. Det vi lager er ikke umulig, det har blitt gjort ved Guggenheim i Bilbao og et par andre steder, men Norge er spesielt fordi vi har stor variasjon i temperatur og luftfuktighet med årstidene. Krav til for eksempel avfukting av luft er like høyt i Bjørvika som i Bilbao, men krever mer å få til her.

Veien videre
Arbeidsplattingen (kai-konstruksjonen) som bunnplata skal støpes på er snart på plass, og museets kjeller begynner å ta form. Vi støper forskalingselementer som monteres på toppen av stålkjernepælene, og oppå disse igjen kommer bunnplaten. Når denne entreprisen er ferdig står råbygget for tur. Det skal i prinsippet bygges en stor og solid 13 etasjers betongbunker med plass til verdifull kunst. Dette arbeidet er ferdig kontrahert våren 2016. Så følger fasadearbeider, deretter innvendige arbeider. Sistnevnte er en totalentre­prise der vi sammen med entreprenør gjennomfører en optimaliseringsfase i forkant av arbeidene. Disse tre utgjør størstedelen av resterende kalkylerisiko. Råbygget kan vi ikke gjøre noe med, det må bli som planlagt og koste det marke­det sier, mens på innvendige arbeider og fasader har vi visse justeringsmuligheter. Det er vår plikt som prosjektledere å få reist bygget for pengene som er satt av til formålet. Det er et ansvar vi er oss bevisst.

Fremdriften
Vi har støtt på utfordringer i grunnen, alt fra uforutsette betongkonstruksjoner til funn av en bil med et lik i, nok et lik i et vertikalt stålrør, Akerselva er grunnere enn antatt slik at lektere ikke kommer inn, tilkomster som ikke er gode nok og mye annet vi gjerne skulle vært foruten. Vi har jobbet hardt for å holde planen og måttet gjøre endringer underveis, men vi ligger på plan per april 2016. Prosjektet er på plan og følger kritisk fremdrifts­front, der vi hver dag må få gjort det som er viktigst for at kabalen skal gå opp. Dette går ikke av seg selv.

Usikkerheten minker
Mye av risikoen forbundet med grunnarbeidene nå er borte, men det gjenstår fortsatt kritiske pelearbeider. Samtidig har vi andre store utfordringer foran oss, først og fremst innenfor sikkerhet og kli­ma. Men dette er forhold vi i større grad kan styre og planlegge, som vi mener å få enda bedre kontroll på enn grunnarbei­dene, sier Bringedal.

Hva er nøkkelen til god prosjektledelse?
Tydelighet. Du skal ha en tydelig organ­isasjon, en tydelig holdning i forhold til de kontraktene som er utarbeidet og de som skal utarbeides, slik at man kan være klar og tydelig på alt som skal gjennomføres. Det som kjennetegner et godt prosjekt i mine øyne er at det er rasjonell drift. Ting skal skje i den rekkefølgen du hadde tenkt at det skulle skje og på de tidspunktene du hadde tenkt at de skulle skje. For å få til dette må man organisere seg riktig og få folk til å jobbe sammen. Mitt ansvar som prosjektsjef handler mye om å få folk til å jobbe sam­men, avslutter Jard Bringedal.

Mer på samma ämne

Visa fler