This website uses cookies to improve your browsing experience and the continued use of the webpage indicates your consent to ÅF’s use of these cookies. Find out more about how ÅF uses cookies and how you can manage them here: Read more

Menu
Urbygningen1280px.jpg
Reference

Urbygningen NMBU

Urbygningen ved NMBU på Ås var noe av det flotteste man hadde sett da den sto ferdig i 1901, med all undervisning for Norges landbruksstudenter under samme tak. I dag er bygningen fredet, og en del av et større campus. Men bygningen er like flott og funksjonell som for 115 år siden, takket være omfattende rehabilitering, der ÅF Advansia står for byggeledelsen på vegne av Statsbygg.

Enestående rehabilitering av en enestående bygning
Veldig mye av arbeidet med Urbyg­ningen har foregått i 2015, forteller hovedbyggeleder Tomas Waag Helm­eriksen. Bygget skal stå klart til bruk etter påsken 2016, det er gitt midlertidig brukstillatelse til dette. Det store innryk­ket av studenter og ansatte blir imidler­tid fra skolestart høsten 2016.

Hva er spesielt ved prosjektet?
Vi rehabiliterer et bygg som sto ferdig i 1901. Vi bruker en del gamle teknikker for å tilbakeføre bygget til opprinnelig stand. Vi bruker spesielle malingtyper og gamle maleteknikker. Dette med­fører at man må planlegge blant annet tørketid inn i en fremdriftsplan. Rundt halvparten av vinduene er originale og er rehabilitert. Taket er oppgradert i forhold til isolering, men visuelt tilbake­satt til original utseende. I forbindelse med dette ble det satt opp norges største tak-over-tak løsning i sitt slag. Vi skal ta vare på mest mulig av det gamle, men likevel få bygget så funksjonelt at studenter og ansatte i 2016 har lyst til å bruke det. Vi skal ha på plass moderne tekniske løsninger for tele og data til fjernundervisning, vi skal kort fortalt få et moderne og funksjonelt lokale inn i en gammel kropp.

Finner dere spor av tidligere rehab­iliteringer som ikke har tatt hensyn til byggets originale stand?
Urbygningen har mange av sine origi­nale løsninger intakt. Men det er flekket en del opp gjennom årene, for eksempel har man laget små møterom og brukt moderne materialer for å flekke på mur­puss innvendig. Så det er noe blandet kvalitet på arbeid som er gjort opp gjen­nom årene, men nå har vi revet mye av det som ble gjort på 1960,70 og 80-tal­let, inkludert lettvegger og vinduer, og satt bygget så godt som mulig tilbake til 1901-standard, med kopier av det gamle. Originale ytterdører er hentet på lager hos NMBU, satt istand, bearbeidet for moderne låsteknikk og satt inn.

Er byggeledelsen involvert i sa­marbeid med byggets fremtidige brukere?
Vi har hatt en person fra NMBU som vi i hovedsak forholder oss til. I tillegg har vi hatt god dialog med både brukere og teknisk avdeling ved NMBU. Brukerne av bygget har vært involvert i prosjektet fra første stund og de har hatt innflytelse på sluttresultatet, forteller Helmerik­sen.

Har det dukket opp noe uforutsett underveis?
I kjelleren var det planlagt å pigge opp alle gulv for å gjøre radon-tiltak. Underveis oppdaget vi at flere av veggene ikke var fundamentert eller at fundamenter var i dårlig forfatning. Flere av veggene sto rett og slett i luften. Store deler av bygget måtte re-fundamenteres, og det tok mye tid. Videre har den originale murpussen vist seg å være svært dårlig. Fugene i murverket er som sand, og det har gått med ekstra tid på å utbedre dette. Urbygningen var en teknisk avan­sert bygning da den sto ferdig i 1901, med blant annet sjakter for varmegjenvinning og sirkulasjon av inneluft. Prosjektet har tatt høyde for å bruke disse originale sjaktene til ny kabling og VVS, noe vi også har gjort i stor grad, men det har gått med mye tid på rengjøring og tetting av disse gamle sjaktene. Ellers har det, ikke overraskende, kommet frem litt råte her og der, og vi har et nytt og et eksister­ende bæresystem vi måtte ta hensyn til med tanke på tekniske gjennomføringer. Dette har resultert i en del prosjektering på stedet. Prosjektet har som forventet hatt en del ad hoc jobbing etter hvert som vi har revet noe og sett hva som faktisk skjuler seg bakenfor.

Hvilke egenskaper er viktige for en byggeleder?
Som byggeleder må man være løsnings­orientert. Spesielt her i Urbygningen må byggeleder kunne ta beslutninger der og da, og legge til rette for løsninger som er til beste for sluttresultatet og de som skal bruke bygget i årene fremover.

More on the same topic

Show more